Kriseberedskap

Beredskapsråd

Beredskapsrådet ledes av ordfører og består i tillegg til kommunens kriseledelse av kommunens samarbeidspartnere ved aktuelle hendelser som politi, brannvesen, sivilforsvar, heimevern, fylkesmann, mattilsyn og landbruksmyndigheter.Ski kommune er med i et interkommunalt utvalg for akutt forurensing (IUA). Les mer på nettsiden til Brann- og redningsetaten, Oslo kommune.

Kriseledelse

Kriseledelsen i Ski kommune består av ordfører, administrativ ledelse, kommunikasjonssjef, beredskapsleder og kommuneoverlege.

• Ski kommunes beredskapsplan
• Informasjonsplan ved alvorlig personskade/ulykke, brann, bombetrussel og gisseltaking i Ski kommune

Beredskapssenter

Ved krise kan det opprettes informasjonssenter/pressesenter ved Ski bibliotek og/eller pårørendesenter i Kirkeveien 3.

Beredskapstelefon

Ski kommune har en egen beredskapstelefon som benyttes når myndighetene har påkrevd dette eller publikum har behov. Kriseledelsen er den som vurderer når beredskapstelefonen skal åpnes for publikum. 

Ring beredskapstelefon på 404 000 75
LOKALT POLITINUMMER 02800
BRANN 110 
POLITI 112
MEDISINSK NØDHJELP 113

Follo legevakt: 64 87 19 30

• Viktige kontakter

Pressehåndtering

• Ski kommunes beredskapsplan

Pressekonferanse kan arrangeres umiddelbart ved oppstått krisesituasjon og/eller fortløpende under krise.

Etter behov ved krise benytter kommunen sitt Ski bibliotek som både informasjonssenter og pressesenter.

Psykososialt kriseteam

Oppgaven til kriseteamet er å gi rask og hensiktsmessig hjelp ved brå død og andre akutte kriser der den etablerte krise- og beredskapstjenesten (politi, brann- og redningsvesen, legevakt og prest) har behov for ekstra bistand.

De som kan få hjelp av Kriseteamet er innbyggere i Ski kommune som opplever en ekstraordinær hendelse som hos de fleste vil oppfattes som dramatisk og kaotisk. Sorg er ikke alene kriterium for å få bistand fra Kriseteamet.

Kriseteamet er satt sammen tverrfaglig med representanter fra ulike tjenester i kommunen. Telefonnummeret til Kriseteamet er kun tilgjengelig for politi, brann- og redningsvesen, legevakt og prest. Disse instansene vil vurdere behovet. Det er altså ikke anledning for innbyggere eller andre faginstanser å ta direkte kontakt.

Dersom hendelsen er av begrenset omfang, dvs. at det er få mennesker som har behov for støtte, vil to medlemmer av teamet ta kontakt med den/de berørte så raskt som mulig. De kommer gjerne hjem. Støtte gis ved å samtale, undersøke om det er behov for praktisk hjelp og/eller bare være til stede. Etter den første kontakten, vil det bli vurdert om teamet skal ha kontakt noen ganger til, og om det er behov for å hjelpe berørte inn i annet, ordinært hjelpetilbud. Aktuelle tjenester er fastlege, kommunens psykiske helseteam, NAV o.l. Der barn/unge er involvert er det Helsestasjonen, "Hjelper'n" (psykisk helsetjeneste i kommunen for barn og unge), Barneverntjenesten o.l. I noen tilfeller er det aktuelt med henvisning til psykisk helsevern/spesialisthelsetjenesten.

Det er et mål om at så mange som mulig skal møtes og hjelpes i det ordinære hjelpeapparatet.

Beredskap i hjemmet

Er du forberedt på en krise?
Feil ved elektrisitet, tele-, data- og moderne vannforsyningssystemer vil kunne få mye større konsekvenser i dag enn for noen år siden. Er du forberedt på at ulike problemer og kriser kan ramme deg? Uavhengig av om årsaken er naturfenomener, teknologiproblemer, menneskesvikt eller andre forhold, bør du alltid ha et lite reservelager av det mest nødvendige (mat, vann og varmekilder).

Lag en enkel kriseplan
Diskuter med familien og still spørsmålet: Hvilken krisesituasjon kan ramme oss? Tenk over hva dere skal gjøre ved f.eks. langvarige strømbrudd, brann i boligen eller større ulykker. Gjør gjerne avtaler med en familie eller venner som har informasjon om dere og som kan hjelpe i en nødsituasjon.

Uansett hva dere kommer frem til, bør dette gjøres:
• Fest nødnumrene til politi (112), ambulanse (113) og brannvesen (110) på telefonen.
• Gjør alle i familien kjent med hovedkran og bryter for vann og strøm.
• Lær deg selv og familien å bruke brannslokkingsapparat. Test apparatet i henhold til bruksanvisning.
• Installer røykvarslere i samtlige etasjer og kontroller dem hver måned.

Varme, lys og matlaging
Har du alternative oppvarmings- og kokemuligheter? Lyskilder? Dersom strømmen av en eller annen grunn skulle forsvinne for kortere eller lengre perioder, vil det kanskje ikke være så belastende om du har tatt noen enkle forholdsregler. En vedovn eller peis er det mest vanlige som alternativ oppvarmingskilde. Husk å fylle opp vedbeholdningen. Opptenningsbriketter er renslige og effektive til bruk ved opptenning. Husk fyrstikker eller lighter! Det finnes parafin- og gassovner på markedet beregnet på husstander uten mulighet til annen fyring. Dette gjelder også propanapparat og stormkjøkken til koking/steking. Vær forsiktig med slike apparater med hensyn til brann- og eksplosjonsfare! Følg bruksanvisningen nøye! Hvis lyset blir borte, er det viktig å ha lommelykt, gjerne oppbevart på et fast og lett tilgjengelig sted. Husk ekstra lyspære og batteri! Stearinlys og oljelamper er viktige alternative lyskilder. Husk ekstra lampeolje!

Tenk på brannfare! Gå aldri fra brennende lys!

Dersom du ikke har alternativer, sjekk om du i nødfall kan være hos naboer, slektninger eller venner.

Matvarer
Det kan i mange sammenhenger være hensiktsmessig med et lite lager av matvarer i hjemmet. Dette lageret bør bestå av varer husstanden bruker og liker, slik at man kan få en jevnlig utskifting av varene. Det er likevel viktig at varene tåler noe lagring. Hermetikk, tørrvarer, syltede produkter og forskjellige typer mineralvann er eksempler på slike næringsmidler.

Husk vann/væske er viktig!

En person trenger 2 liter væske pr. døgn. Ved tapping av vann fra springen for lagring på beholder, er det meget viktig at beholderen er helt ren. Koking av vannet før tapping på beholder vil sikre

bedre vannkvalitet ved lagring over tid. Beholderen fylles helt full og forsegles med tett kork.

Bruk av hjemmefryser ved strømbrudd
Det vil ta 10-30 timer før temperaturen i en fryser som er full stiger fra minus 18 til minus 12 grader C. Er det få varer i fryseren, vil temperaturen stige hurtigere.
Ved strømbrudd ut over ca. et halvt døgn må det tas forholdsregler for å berge matvarene: 

• Ta ut kontakten.
• Unngå å åpne lokket.
• Isoler fryseren utenpå med aviser, ulltepper, dyner etc.
• Senk temperaturen i rommet der fryseren står, dersom dette er mulig.

Er strømutkopling varslet, kan fryseren settes på "innfrysning" ett til to døgn i forveien, slik at temperaturen blir så lav som mulig. Fryseren må ikke isoleres før strømmen er koplet ut!

Behandling av matvarene:

• Matvarer som bare er halvtint, kan fryses inn igjen.
• Er varene tint, bør de behandles som ferskvare.
• Varene bør brukes med det samme, eller kokes, stekes eller lages til på en annen måte før de eventuelt fryses inn igjen.

Førstehjelpsutstyr/sanitet/hygiene
Et lite hjemmeapotek bør du ha enten det er snakk om en hverdagsulykke eller en krise. Ditt eget private førstehjelpskrin bør inneholde: 

• Plaster.
• Sterile kompresser.
• Gasbind.
• Trekanttørkler.
• Sikkerhetsnåler.
• Saks.
• Nål
• Latexhansker (to par).
• 1 flaske desinfeksjonsmiddel.
• Febernedsettende/smertestillende tabletter.
• Kulltabletter eller kullgranulat (ved forgiftning).
• Renset bomull.
• Steril vaselin/sårsalve/brannsalve.
• Febertermometer.
• Lokalbedøvelse/smertestillende på tube
• Nødvendige faste medisiner, f.eks. insulin, hjerte- og allergimedisin.
• Våtservietter.

Annet nyttig utstyr: 

• Lommelykt.
• Brekkjern/hammer.
• Varme klær (minst ett skift).
• Gode støvler (ett skift).
• Sovepose.
• Regntøy.
• Batteriradio. 
• Batterier. 
• Kontanter. 
• Ekstra briller. 
• Tape. 
• Tau og hyssing.
• Gummihansker (oppvaskhansker).

Kilde. DSB

Emergency Information

Emergencies can occur quickly and without warning. The best way to keep yourself and your family safe is to be prepared before an emergency strikes. Get ready now. We encourage all households in the Municipality of Ski to take these steps to prepare for an emergency:

Get informed

In case of a crises an information centre will be established at the public library.

Make a plan

Make a plan for you and your family to be prepared for all hazards.

Household Plans

Your family may not be together when disaster strikes, so it is important to plan in advance.

Home Safety

In any emergency you or a family member may be cut, burned, or suffer other injuries. Basic supplies will make you better prepared to help you or your loved ones with injuries. Prepare an emergency kit.

Children

Make sure your children know how to contact you and know what to do in different situations.

Pets

Plan in advance for shelter alternatives that will work for both you and your pets.

Seniors and Disabled

Each person's needs and abilities are unique, but every individual can take important steps to prepare for all hazards and put plans in place.

Utilities
During an emergency, it may become necessary to turn off the utilities at your home or business.

In case of an emergency call:

Fire 110
Police 112
Medical Emergency 13

In case of a crisis, a crisis phone services (hotline) will be established. Crisis phone hotline: 404 00075.

First aid

Ti tips ved krise

Ved krise kan det være lurt å følge disse tipsene:

• Ha nødnumrene til politi (112), ambulanse (113) og brannvesen (110) tilgjengelig.
• Skaff deg et lite hjemmeapotek.
• Ha alltid tilgang på mat, vann og varmekilde for en uke.
• Skaff deg brannslukkingsapparat og kontroller alle brannvarslere.
• Gjør deg kjent med hovedkran og bryter for vann og strøm.
• Skaff deg batteridrevet radio (og ekstra batterier).
• Gjør avtale med familie/venner om hjelp i nødsituasjon.
• Følg alltid offentlig informasjon (informasjonsmateriell, fjernsyn, radio og internett).
• Benytt informasjonssenteret på Ski bibliotek.
• Ring beredskapstelefonen i Ski komme (404 000 75).