For å justere tekststørrelsen, bruk nettleserens innebygde zoomfunksjon. Skriftstørrelsen kan da økes med hurtigtastene Ctrl++ og reduseres med Ctrl+-.
Alternativt
Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr således endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn fra gress og trær.
Hos allergikeren vil det settes i gang produksjon av antistoff IgE når han eller hun kommer i kontakt med et allergen. Dette antistoffet binder seg til overflaten av betennelsesceller som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finnes blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet binder dette seg til IgE-antistoffet. Dermed frigjøres det kjemiske substanser som histamin som forårsaker symptomer som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær.
Hvem får allergi?Arv spiller en stor rolle for utviklingen av allergi. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi ca. 40 %. Der begge foreldrene har allergi, er risikoen ca. 60- 80 %.
Matallergier er vanligst hos små barn. De aller fleste vokser den av seg. Luftveisallergier oppstår oftest i 8 – 12 års alder, men også her er det mange som vokser allergien av seg etter noe år. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at stadig flere utvikler luftveisallergi senere i livet og at den varer lengre. Noen få får sterke symptomer både av pollen, midd og dyr livet ut.
Kilde: Norges Astma og allergiforbund