For å justere tekststørrelsen, bruk nettleserens innebygde zoomfunksjon. Skriftstørrelsen kan da økes med hurtigtastene Ctrl++ og reduseres med Ctrl+-.
Alternativt
Den første beverkolonien i Ski ble observert i 1984. Beveren har siden den gang formert seg kraftig, og teller i dag sikkert over 300 etterkommere.
I gamle dager På midten av 1700-tallet fantes det bever i nesten hele Norge, også i Ski. I flere myrer i Ski har vi funnet bevergnagd virke fra denne tiden og mange hundre år tidligere. Beverne har vært i Norge siden istiden, 10.000 år siden.I Østmarka er det også flere navn som har sitt utspring i bever ( bjor eller bjør-navn).
Beverne var ettertraktet på grunn av pelsen, kjøttet og bevergjel, som er et markeringsstoff i kloakkåpningen eller gjelpungene. På begynnelsen av 1800-tallet var beveren utryddingstruet. I 1840 ble den fredet på Nes Verk i Aust-Agder, og i hele Norge i 1845. Trolig reddet dette beveren i Norge og i Europa. Bestandene vi har i dag stammer fra de få gjenlevende beverkoloniene i Aust-Agder og Telemark.Utsetting I løpet av 1900-tallet er det hentet beverpar fra Aust-Agder og Telemark og satt ut rundt omkring i Norge, i alt over 40 ganger. I dag teller beverbestanden i Norge mellom 50.000 og 70.000 dyr. I Sverige ble også beveren totalutryddet i forrige århundre, og her har de også gjeninnført bevere (første gang i 1920) fra Aust-Agder. Den svenske beverstammen er i dag meget stor, og i grensetraktene i Norge vandrer den nå tilbake til Norge. Flere andre Europeiske land har satt ut bever fra Norge.
I våre områder ble det gjeninnført bever først i 1975. Med Sverre M. Fjeldstad i spissen ble det fra Sørlandet hentet to par bevere og satt ut i Østmarka. Hovedformålet var å få beveren tilbake og ikke å innføre en ny art. Den første beverkolonien i Ski ble observert i 1984. Beveren har siden den gang formert seg kraftig, og teller i dag sikkert over 300 etterkommere. Beveren har imidlertid ikke holdt seg bare i Østmarka, men vandret ut i hele Langen-Hobølvassdraget fra Østmarka, via Siggerud, Langen, Hobølelva og Vannsjø til Moss. I tillegg er mange sidevassdrag også bebodd med bever. I Ski er det nå beverkolonier i Krokholmarka, Ålielva, Sværsvann, Bråtetjern, Tangentjern, Langen, Gjedsjøvassdraget, Kråkstadelva og Vientjern. De siste årene har også Midstsjøvann, Rullestadtjernet og Gjersjøen fått en fast satte av bever. Utviklingen tyder på at alle vann og vassdrag vil få besøk av beveren.Bevergjel Beveren er kjent for sin karakteristiske lukt fra gjelpungene. Dette brukes av beveren som markeringsstoff for revir (territoriemarkeringer). Dette illeluktende sekret var kjent for sine helbredende egenskaper og brukt i både medisin og parfymer. Bevergjel var godt betalt og var en av årsakene til den intensive jakten på 17-1800-tallet. Skadedyr og jakt Selv om beveren er et hyggelig dyr, kan den gjøre skade ved oppdemming og uthuling av arealer. Viltnemnda har ved flere anledninger måtte gå til skadedyrfelling der beverens demninger har oversvømmet store arealer dyrket mark. I Ski er derfor beveren ikke ønsket i de store jordbruksarealene midt og syd i Ski, men er hjertelig velkommen i Langenvassdraget. Fordi beveren ikke lenger har naturlige fiender, er det innført jakt i store deler av Norge, også i Ski. Dette for å gi mulighet for å begrense bestanden. I Ski er det de siste årene ikke jaktet på bever, men i Norge ble det i 1999-2000 skutt 3800 bevere. Beverkjøtt er velsmakende og mørt kjøtt og trengs ikke krydres. Jakttiden er fra 1. oktober til 30.april. Fordeler med bever Nest etter mennesket er det vel ingen annen skapning som forandrer så mye på økologien som beveren. Etter beverens innmarsj vil både plante- og dyrelivet gjennomgå radikale forandringer. Noen få dyrearter vil fortrenges bort, mens flere vil komme for å bli, slik som ender, vadefugler, vannhøns, hegrer m.fl. Også mange pattedyr får fordeler. Hare, rådyr og elg kan spise på mange beverfelte lauvtrær utover høsten og vinteren. Fisk vil også få nye næringsrike arealer å boltre seg på. likeledes insekter, amfibier, krypdyr mm. Som produsent av død ved skaper beveren også hekkeplasser og spiskammer for mange av våre hakkespetter. Beveren hører til i naturen vår.
En annen fordel er at beveren er et koselig dyr, som vi mennesker synes er morsom å observere. I Ski er Bråtetjern og Soldalstjern gode steder for beversafari i timen før det mørkner. Sitter du i kano kan du komme nært innpå beveren, men er du på land må du være svært stille og forsiktig for å kunne se den. Om du ikke ser beveren vil du i alle fall se de bevergnagde trærne som ligger ved vassdragene. Det er også spennende.
Data om bever • Latinnavn: Castor fiber • Europas største gnager – veier vanligvis mellom 18-22 kg. • Tilpasset liv i vann – svømmeføtter på bakføttene m.m. Kan oppholde seg 15-20 minutter under vann.• Bolig i jord og kvisthytter med inngang under vann. • Meget sosial og lever i familiegrupper (gj.sn. ca. 4 individer ) • Kan bli ca. 25 år gammel • Vegetarianer. Om sommeren spiser den gras, urter og vannplanter, og om høsten og våren spiser den bark av osp, selje, rogn, bjørk. På høsten samles mat for vinteren som legges under vann foran hytta • Sover ikke om vinteren, men oppholder seg mye inne i hytta (avslapning og paring)
I kommentarfeltet skal du kunne si hva du mener om det meste, men det forventes at du utviser respekt og saklighet overfor andre innlegg. Det er redaksjonen som til enhver tid bestemmer hva som godtas eller ikke.