For å justere tekststørrelsen, bruk nettleserens innebygde zoomfunksjon. Skriftstørrelsen kan da økes med hurtigtastene Ctrl++ og reduseres med Ctrl+-.
Alternativt
Begrepet tilpasset opplæring er ikke konkret definert i lovverket, men retten til tilpasset opplæring er hjemlet i § 1-3, 1. ledd, som sier:”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”
Fagdepartementet sier blant annet dette om tilpasset opplæring: ”Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.” Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og skal være et gjennomgående prinsipp for alle elever i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er ikke en individuell rett som fordrer enkeltvedtak.
En viktig forutsetning for likeverdsprinsippet og inkluderende opplæring er prinsippet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Kjernen i prinsippet er at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et forsvarlig læringsutbytte. Stortinget har sett det så avgjørende for elevenes læringsutbytte med tilpasset opplæring og tidlig innsats, at følgende avsnitt i § 1-3 ble føyd til den 01.08.09: ” På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.”
Systemtiltak er ikke hjemlet i opplæringsloven, men er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Ressurser til systemtiltak er ”øremerkede” midler til tilpasset opplæring. Skolene skal innrapportere systemtiltak for kommende skoleår til skoleeier, skolefaglig ansvarlig og PPT. Alle systemtiltak skal ha en definert målgruppe og en konkret målsetning. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er målerettede kurs i norsk og matematikk; lesekurs og matematikk-kurs. Det kan også være tiltak innenfor det sosialpedagogiske området som turgruppe, elevbedrift, musikkgruppe e.l. Etter regelmessig kartlegging – jf. kommunal standard for kartlegging – vil elever få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak – jf. Opplæringslova 1-3. Foresatte kan reservere seg mot systemtiltak, men dette vil skolene ha dokumentert og dokumentasjonen legges på elevens mappe. Systemtiltak er på mange måter et forebyggende tiltak, men kan også benyttes av elever som har spesialundervisning. I og med at PPT kjenner til skolens systemtiltak, kan elever som blir utredet og vurdert av PPT bli vurdert å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet på gitte systemtiltak. Dette på grunn av at retten til spesialundervisning er relativ. Dersom skolen har gode systemtiltak (en god verktøykasse) vil det være mindre behov for spesialundervisning; eksempelvis i forhold til norsk og matematikk.
”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” (Opplæringsloven, § 5-1, 1.ledd)
I opplæringslovens § 5-1, 2. ledd presiseres følgende vedrørende spesialundervisning: ”I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. §§ 2-2 og 3-2.”
Elevens rett etter § 5-1 første ledd er en individuell rettighet. Dette innebærer at dersom eleven oppfyller vilkårene for rett til spesialundervisning, har eleven krav på slik opplæring. Skoleeier kan ikke ut fra økonomiske hensyn avvise eller begrense denne retten. Elever med rett til spesialundervisning, skal ha et forsvarlig opplæringstilbud (§ 5-1, andre ledd). Et viktig prinsipp i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet som innebærer at elever med rett til spesialundervisning, skal gis et tilbud som gir dem et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får.Rektor har ansvar for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Elevens rett til spesialundervisning innebærer likevel ikke plikt til å motta et slikt tilbud.
Begrepet er myntet på elever som har gryende fagvansker og / eller sosiale- og emosjonelle vansker (elever som kan være i risiko for tiltakende vansker dersom de ikke får nødvendige tilpasninger). Særlige tilpasninger i opplæringen kan være systemtiltak / fagkurs, praktisk / pedagogisk tilrettelegging, særskilte hjelpemidler og / eller andre kompenserende tiltak, for å ivareta at elevene får et forsvarlig og tilpasset opplæringstilbud innenfor det ordinære skoletilbudet.
Dysleksi er en type lese/skrivevanske som ikke primært skyldes mangel på øvelse eller opplæring, eller svikt av evnemessig, emosjonell eller sosial art. Lese- og skrivenivået ligger under det normale variasjonsområdet. Nyere forskning knytter dysleksi til vansker med fonologisk prosessering; dvs. hjernens evne til å motta, lagre og bearbeide språklyder. Typiske kjennetegn kan være vansker med å trekke lyder sammen til ord og huske ordbilder, vansker med å lese non-ord (meningsløse ord), vansker med å analysere lydene i ord eller huske hvilken lyd som hører til bokstaven.
Elever med generelle lese- og skrivevansker er den største gruppen dårlige lesere. Disse elevene har problemer med begge komponentene i leseforståelse. De har nedsatt ferdighet både i avkoding og lytteforståelse. Derfor har de ofte aller størst vansker med leseforståelsen. Elever med generelle lese- og skrivevansker har ofte generelle lærevansker, men vanskene kan også skyldes mangel på øvelse eller opplæring, svikt av emosjonell art eller bunne i sosiale forhold.
Elever med store generelle lærevansker har vansker i alle fag; sannsynligvis på grunn av at evner og forutsetninger er i nedre del eller under normalområdet.
Sosial kompetanse defineres som et sett ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling.
Begrepet tilleggsproblematikk brukes overfor elever som i tillegg til eksempelvis fagvansker også kan ha sosiale- og emosjonelle vansker eller oppmerksomhetsvansker.
I kommentarfeltet skal du kunne si hva du mener om det meste, men det forventes at du utviser respekt og saklighet overfor andre innlegg. Det er redaksjonen som til enhver tid bestemmer hva som godtas eller ikke.