For å justere tekststørrelsen, bruk nettleserens innebygde zoomfunksjon. Skriftstørrelsen kan da økes med hurtigtastene Ctrl++ og reduseres med Ctrl+-.
Alternativt
Kjærlighetserklæring til kunsten, livet og vennskapet.
Musiker og låtskriver Patti Smith (1946-) er for de fleste kjent som ”punkrockens gudmor.” Med førstealbumet Horses (1975) satte hun standarden for en hel genre. Hun ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 2007.
Patti Smith er imidlertid også poet og lyrikkelsker. I 2005 fikk hun den franske ordenen Ordre des Arts et des Lettres, blant annet for sitt årelange arbeid med verkene til Artur Rimbaud.
I Just kids tar hun oss med tilbake til New York på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Til det legendariske kunstnermiljøet som oppsto i og rundt Chelsea Hotel. Og ikke minst tar hun oss med på møtet med Robert Mapplethorpe (1946-1989). Mapplethorpe, som først blir kjæreste, deretter venn, men som til slutt kanskje skal vise seg å være en ”sjelevenn.” Patti Smith skildrer vennskapet og miljøet med stor varme og poetisk innlevelse. Sjelden har det vært så vakkert å lese om sultende, unge kunstnere, som prioriterer fargestifter framfor mat.
Kanskje kan man innvende at det til tider ganske harde miljøet blir romantisk framstilt i Patti Smiths bok. Men det er noe med tonen og fortellerstemmen som gjør det til en hyllest og kjærlighetserklæring. Til livet og kunsten, og ikke minst til Robert Mapplethorpe. Patti Smith lovet ham å fortelle verden deres historie, da han døde av aids på slutten av 1980-tallet. Og det løftet har hun holdt til gagns.
Bokomtalen er skrevet på bakgrunn av den engelske originalen. Den fikk National Book Award i USA i 2010 og har solgt i store opplag. Just kids er nå oversatt av Brit Bildøen, og utgitt på Samlaget i 2012.
I kommentarfeltet skal du kunne si hva du mener om det meste, men det forventes at du utviser respekt og saklighet overfor andre innlegg. Det er redaksjonen som til enhver tid bestemmer hva som godtas eller ikke.