Forurensning og forsøpling

Hageavfall kan også forsøple
På samme måte som andre typer avfall som kastes i friområdene, regnes også hageavfall som forsøpling og er ulovlig å kaste i friområder. Mange har etablert uheldige vaner rundt hageavfall og ser på det som en type avfall som går i oppløsning og forsvinner av seg selv. Hageavfall skaper imidlertid store problemer, ikke minst fordi det ofte blir kastet andre typer avfall på slike fyllinger.
 

Hva skjer med miljøet?
Ulovlige avfallsfyllinger kan ha følgende negative effekter på miljøet:
• Sigevannsproblem
Avrenning kan føre til forurensning av grunnvann og vassdrag.
• Ulykker og helseskade
Skader kan forekomme som følge av barns lek med hensatte maskiner, skarpe gjenstander osv.
• Smittespredning
Fyllinger som inneholder matavfall kan få store bestander av fugler, rotter og andre skadedyr.
• Redusert bruksverdi generelt
Områdets kvaliteter kan svekkes, og resultatet kan bli lav utnyttelse, fordi fyllingen forringer omgivelsene og gir nedsatt trivsel for brukerne av området.
• Trusler mot biologisk mangfold
Hageavfall som inneholder fremmede arter kan true det biologiske mangfoldet (dette kommer for øvrig ikke inn under Forurensningsloven).  Her skal det lages en kopling mot fremmede arter, se grønt regnskap s. 18

Hva gjør kommunen med forsøpling?
Plan og byggesak har fått delegert forvaltningsansvar for kommunens myndighet etter forurensningsloven og mottar ofte tips fra kommunens innbyggere eller fra kommunens ansatte. Virksomheten samarbeider også tett med andre kommunale instanser om miljørelaterte tiltak som f. eks. kommunelege, miljøvernrådgiver, skogsbestyrer, osv.

Hvordan arbeider plan og byggesak med tips om forsøpling?
Prosedyren for håndtering av tips fra publikum er som følger:

1. Vi mottar et tips, også anonymt, gjennom telefon, post eller e-post. 2. Vi kontrollerer hvor forsøplingen er lokalisert og hvem som er grunneier
3. Hvem er ansvarlig? Om ikke grunneiere, noen annen? Dersom dette er kjent, er det den som har forsøplet som blir ansvarlig for oppryddingen, ellers er det grunneieren.
4. Kommunen reiser på befaring for å se på forsøplingen og ta bilder for dokumentasjon. Da kan tipseren og/eller grunneier bli med om ønskelig.
5. Det blir sendt ut brev med krav eller pålegg om opprydding til den ansvarlige med frist for opprydding.
6. Oppfølgning skjer ved at kommunen kontrollerer at opprydding er foretatt etter fristens forfall.

For å fremtvinge handling, kan kommunen bruke tvangsmulkt iht. forurensningsloven § 73. Tvangsmulkten settes ofte som dagmulkt med virkning etter endelig frist for opprydding. Dagmulkten vil løpe så lenge det ulovlige forholdet varer.