For å justere tekststørrelsen, bruk nettleserens innebygde zoomfunksjon. Skriftstørrelsen kan da økes med hurtigtastene Ctrl++ og reduseres med Ctrl+-.
Alternativt
Bygdekvinnelagene i Follo satte på slutten av 1950 tallet ned en komitè som hadde som mål å skaffe frem en bunad fra distriktet.
Ut fra diverse materiale funnet på Gaavim i Kroer, konsulent Borghild Trandem Røer, Fanny Aschjem og mange andre engasjerte bygdekvinnelags medlemmer, konsulent hjelp fra Heimen Husflid og Husfliden i Oslo, kom man etter mange års arbeid frem til dagens Follo Kvinnebunad.
Det er Bygdekvinnelagene i Follo som er eier og har alle rettigheter til Follo Kvinnebunad.
For mer historikk finnes det en trykket brosjyre med fargebilder av både Follo Kvinnebunad og Follo Mannsbunad. Denne brosjyren kan kjøpes av Bygdekvinnelagene i Follo for à kr 35,-. Brosjyren finnes også i salg på Ski bibliotek.
Det er tre ulike frarger å velge imellom til livet: rødt,gyllent eller grønt. Alle tre er i silkedamask eller damasklignende blandningsstoff, og har tittekanter av stakkestoffet rundt hals og ermeringer. Ryggen har midsøm og to buede sidesømmer som syes for hånd med spilesøm. Det brukes grønt eller gyllent liv til rød stakk, og rødt eller gyllent til den blågrønne. Livet lukkes med skjulte hekter foran.
Den blågrønne stakken er i et toskaftvevd ullstoff, mens den røde er i ulldamask. Begge er foldelagt, og stakk og liv er sydd sammen. Nederst har stakken en sammenhengende bord, og over denn er det brodert et rokokkopreget blomstermotiv med beinhvitt ull-moulinegarn. Stakken skal stoppe 16-20cm fra gulvet, og den har ei fingerheklet slitesnor i underkanten.
Det kan brukes et stølebelte til bunaden. Det har spenne og firkantete støler av forgylt sølv.Under stølene er det heng formet som åpner ringer. Alle sølvdelene er forgylt, og er festet til et belte av stakkestoffet. Bunadnemnda har bestemt av stølebeltet skal bres av voksne kvinner.
Bunaden har en skjorte i hvitt lin. På halskragen og håndlinningene er det broderi i dobbeltuttrekkssom. Forbildet for broderiet er en navneduk i lin fra Søndre Gjlstad i Såner. Skorta lukkes med sølje i halsen og knapp og hempe på håndlinningene.
Forkleet er et hvitt linforkle med samme broderi som på skjorta. Broderiet er et bredt felt nesten nederst, dobbel så bredt som broderiet på skjorta. Forkleet skal være 5 til 7cm kortere enn stakken. Øverst er det foldelagt til ei linning, og om en ikke bruker belte, knytes forkleet midt bak. Bruker en belte, festes forkleet under dette med små hekter.
Løslomma lages av stakkestoffet, og har et utvalgt broderielement foran. Den er kantet med livstoffet. Utgangspunktet for fsongen på lomma og låsen er ei løslomme som skal ha tilhørt Amalie Gaavim fra Kroer (1851-1942). Lomma er i brun fløyel med applikerte silkeblomster på framsida, og har bakside av skinn. Lommelåsen er i messing, og den er kopiert til bunaden. Lomma henges i ei trådhempe ved forklelinninga el beltet, på venstre side. Til barnebunad lages det ei enklere lomme, og den hnger i en krok, utformet med forbilde i ei hekte fra sammested som løslomma, eller i en lommelås maken til kvinnebunadens, bare mindre.
Fasongen på lua er inspirert av bevarte dåpsluer fra Akershus. Kvinnebunaden fra Asker har samme fasong, og det samme gjelder en variant lue til Romeriksbunaden. Felles for disse dåpsluene er at de antageli har har vært gutteluer. De er sydd sammen av sektorformede tøystykker som møtes midt bak. Til bunaden lages lua i stakkestoffet, med tittekant av livstoffet. Den samme borden som er nederst på stakken, er brodert langs framkanten på lua, og under framkanten har den en håndkniplet blonde.
En halvlang kep av svart uldamask med rødt ullfor brukes som ytterplagg. Den har nedbrettet kage, og lukkes med to messinghekter foran. Hektene er kopiert etter gamle hekser fra Gåvim i Kroer.
Det lages understakk av kraftig bomullsstoff; den har kappe nederst og ei lomme foran. Strømpene er svarte til blågrønnstakk, og enten svarte eller hvite til rød stakk.
Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden. Det anbefales å bruke arvesølv om en har de, og ellers er det mange som forhandler sølv med utgangspunkt i bevarte smykker fra Akershus. Ut fra de søljene som er registrert ser det ut til at sølvet i Follo og på Romeriket er av samme type. Det er støpte hjertesøljer med heng.
I kommentarfeltet skal du kunne si hva du mener om det meste, men det forventes at du utviser respekt og saklighet overfor andre innlegg. Det er redaksjonen som til enhver tid bestemmer hva som godtas eller ikke.