Skolevegring

Skolevegrere – hvem er de?

De fleste barn går på skolen frivillig og uten problemer. Men noen barn har vansker med å komme seg på skolen. De vegrer seg. De får ofte stort fravær.
Det fins mange ulike grunner til at barn ikke klarer å gå på skolen. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foreldre eller eventuelt andre vansker hjemme. Det kan være noe som er vanskelig på skolen: stadig skifte av lærere, bråk i klassen, mobbing e.l. Også de barna som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker å gå på skolen, men de greier det ikke.

Hvordan har de det?

Barn som vegrer seg for å gå på skolen har det vondt. De kjenner seg ofte uvel; kan ha vondt i magen, kvalme og hodepine.
De får kanskje ikke sove, gråter ofte, kan rase og hyle om morgenen og sette seg fysisk til motverge. Det kan bli en maktkamp der barnet ofte går av med ”seieren”. Foreldrene opplever store vansker med å få barnet på skolen og kan føle seg svært maktesløse. 

Når oppstår skolevegring?

Skolevegring kan oppstå gjennom hele den skolepliktige alder, men det er en økt risiko i forbindelse med skolestart og overganger fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring kan også oppstå i forbindelse med bytte av skole, ved oppstart etter ferier og etter perioder med sykdom. Erfaring viser at det er svært viktig å sette inn tiltak tidlig. 

Informasjon

Informasjon om hvordan skolen møter elever med bekymringsfullt fravær må være lett tilgjengelig for alle.
Skolens ledelse må jevnlig informere ansatte om rutiner og dele ut brosjyren.
Skolen må informere og dele ut brosjyren til foreldre allerede på første foreldremøte og drøfte med dem hva som er ”akseptable” fraværsgrunner. 

Miljø og elev

Det er viktig å bearbeide forhold ved skolen som kan skape vansker for barn.Vi må se på det fysiske miljøet, klassemiljøet og skolemiljøet generelt.
Vi må også se på elevens situasjon ogutarbeide konkrete tiltak som evalueres jevnlig.

Samarbeid

Det er viktig med tett samarbeid mellom foreldre, skole, PPT, helsesøster og andre aktuelle instanser i saker der elever har et bekymringsfullt skolefravær.

Viderehenvisning

Dersom barnet / ungdommen har psykiske vansker, og kommunale tiltak ikke hjelper, skal barnet / ungdommen henvises til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Follo. Barneverntjenesten skal, ”når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barneverns -tiltak, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet." 

Skolens prosedyrer for registrering og oppfølging av elevfravær i skolen

1. Fravær skal registreres av kontaktlærer. På skoler med ungdomstrinn skal faglærer melde fra til kontaktlærer
2. Foresatte skal levere skriftlig melding til skolen ved alle typer fravær
3. Ved fravær på mer enn tre dager skal elevens foresatte ta kontakt med skolen v/ kontaktlærer og melde fra om årsaken til fraværet
4. Dersom kontaktlærer ikke får en slik melding fra foresatte etter tre dager, skal skolen ta kontakt med foresatte
5. Dersom en elev har høyt skolefravær som ikke er dokumentert av lege, skal kontaktlærer ta opp dette med foresatte, og melde skriftlig til skolens ledelse
6. Dersom det høye fraværet fortsetter, må skolehelsetjenesten kontaktes og saken bør behandles i skolens ressursteam, skolevegringsgruppe for de skolene som har det. Denne gruppen består av rådgiver, ressursteamkoordinator, helsesøster og ped.psyk.rådgiver. Gruppen drøfter elevens situasjon, utarbeider en konkret oppfølgingsplan og vurderer henvisning til Follo BUP eller bekymringsmelding til barnevernstjenesten i Ski.